History of Norway

About History of Norway

(Norsk bokmål)

Norges historie med menneskelig bosetning går tilbake minst 10 000 år, til sen paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen. Arkeologiske funn av boplasser langs hele norskekysten har hittil blitt datert tilbake til 10 400 før nåtid (BP), det eldste funnet regnes i dag å være en boplass ved Pauler i Brunlanes, Vestfold.

Disse boplassene ble en periode vurdert å være levinger etter bosettere fra Doggerland, et område som i dag ligger under Nordsjøen, men som en tid var en landbro knyttet dagens De britiske øyer med danske Jylland. Men arkeologene som studerer initialfasen i bosetningen i det som i dag er Norge regner med at de første menneskene som kom hit fulgte kysten langs det som i dag er Bohuslân. At de kom i en eller annen form for båt er helt sikkert, og mye tyder på at de lett kunne flytte seg over store avstander.

Siden siste istid har det vært sammenhengende bosetning i Norge. Det kan ikke utelukkes at det levde mennesker i Norge i mellomistiden, men det er ikke påvist spor etter slik befolkning eller bosetning.

Steinalderen varte lenge; halvparten av det tidsrommet som landet vårt har vært befolket. Det er ingen skriftlige beretninger om hvordan livet var den gang. Den kunnskapen vi har er møysommelig samlet ved undersøkelser av steder der menneskene har oppholdt seg og etterlatt seg gjenstander som vi kan forstå er behandlet av menneskehender. Dette kunnskapsfeltet kalles arkeologi. Arkeologene tolker sine funn og historien om landskapet omkring. I vårt land er landhevningen etter istiden grunnleggende. Historien om boplassene på Pauler er ikke mer enn knapt femten år gammel.

(English)

The history of Norway has been influenced to an extraordinary degree by the terrain and the climate of the region. About 10,000 BC, following the retreat inland of the great ice sheets, the earliest inhabitants migrated north into the territory which is now Norway. They traveled steadily northwards along the coastal areas, warmed by the Gulf Stream. They were hunter-gatherers whose diet included seafood and game, particularly reindeer as staple foods. Between 5,000 BC and 4,000 BC the earliest agricultural settlements appeared around the Oslofjord. Gradually, between 1500 BC and 500 BC, agricultural settlements spread to the entire south Norway, while the inhabitants of the regions north of Trøndelag continued to hunt and fish.

The Neolithic period started in 4000 BC. The Migration Period caused the first chieftains to take control and hilltop forts to be constructed. From the 8th century Norwegians started expanding across the seas to the British Isles and later Iceland and Greenland. The Viking Age also saw the unification of the country. Christianization was completed during the 11th century and Nidaros became an archdiocese. The population expanded quickly until 1349 (Oslo: 3,000; Bergen: 7,000; Trondheim: 4,000) when it was halved by the Black Death and successive plagues. Bergen became the main trading port, controlled by the Hanseatic League. Norway entered the Kalmar Union with Denmark and Sweden in 1397.